Russ 1992 Åsnes vgs

Elevene som var med:

E-post

Lone Arntzen

Atefhe Badavi

Thuc Van Trau

Ole Jacob Grandal

o.j.grandal@studmed.uio.no

Stig H. Helgestad

Arbeid: http://www.rescon.no

Arne Inngard Melby

Cecilie Midtsundstad

cecilie.midtsundstad@student.nlh.no

Monica Hanstad

Halstein Sjølie

halsteis@stud.ntnu.no

http://www.stud.ntnu.no/~halsteis/

2KJ - En miljøstudie :Vannets kretsløp - fra nedbørsfelt via grunnvann & drikkevann til utslipp i Glomma.

Fra sammendraget: Som ledd i arbeidet dro 2KJ-gruppa på ekskursjon til Søkkediet vannverk samt Flisa Renseanlegg.

På Søkkediet vannverk ble grunnvannet pumpet opp i et basseng. pH på grunnvannet ble målt til 6,20. For å minke surheten til vannet, ble det her tilsatt natriumhydroksid. Det er vist at dette medfører en strek reduksjon i utløsning av kobber fra ledningsnettet. Fra dette bassenget ble vannet ledet over i et annet basseng. pH ved utløpet ble målt til 8,78.

Renseanlegget, som har kjemisk rensing, tar i mot kloakk pg septikk fra store deler av Åsnes. Dett går gjennom forskjellige prosesser, hvor det rensede vannet til slutt, ender i Glomma og slammet på søppelfyllingen. Til vannutslippet stilles det forskjellige krav, slik at ikke elver o.l. blir tilført for mye (skadelige) stoffer som kan medføre eutrofiering. Som fellingskjemikalier bruker man jernklorid, FeCl3. Slammet fra potetindustrien gjærer opp og fører til problemer for renseanlegget. Rensegraden for mg totalt fosfor/L er 98,9% og for mg O2 KOF/L 62,5%

Snøprøvene ble tatt i februar på forskjellige snødybder. Snøen var fra perioden november - januar. Vi målte pH og fant ut at snøen var surest i bunnen.

Vi tok også prøver daglig i begynnelsen av mars. Her var surheten sterkt varierende, men totalt var nedbøren nokså sur. Dette skyldes sur nedbør fra Mellom-Europa.

Det er blitt foretatt bestemmelse av kobber, hardhet, pH, alkalitet og aciditet i grunnvann fra 7 private brønner, i vannet fra Søkkediet og i smeltet snø.

Råvannet fra Søkkediet var ubehandlet grunnvann. Ved analyse fat vi det ulikt regnvannet. Dette viser at vannet gjennomgår mange prosesser på ferden gjennom jordsmonnet. Det var endringer i konsentrasjonen av CO2, HCO3-, H+, Ca2+, Mg2+ og NH4+. NO3-, SO42- og Cl- kan også være tilstede, men er ikke undersøkt.

Kobber i drikkevannet er blitt sett i sammenheng med pH. Man har også sett på andre faktorer som kan påvirke kobber-konsentrasjonen. Høye kobber-konsentrasjoner finner vi først ved pH mindre enn 7,5.

Tiltak mot utløsning av kobber er først og fremst pH-økning og eventuelt overgang til plastrør. Det er satt i gang forsøk med kalking (CaCO3) direkte i brønn.

Målingene er basert på at CO2 har en viss løselighet i vann og at det er et surt oksid. [H+] i vannet er direkte proposjonalt med [CO2] i lufta, såsant vannet har et visst innhold av HCO3- fra før, og at temperaturen holdes konstant. [H+] kan måles med et pH-meter. Likevekt mellom luft og vann ordnes ved å bruke en akvariepumpe til å boble luft gjennom vannet i 10 minutter.

Resultater: [CO2] i utelufta var ca 340 ppm den 23/4-92. [CO2] i innelufta i desember var helt oppe i 2400 ppm.

For løseligheten av CO2, gitt ved Henrys' konstant, fant man følgende temperaturavhengighet:

Dette tilsier at løseligheten av CO2 øker med ca 5% når temperaturen senkes en grad. Eller : Løseligheten av CO2 øker med ca 400% når temperaturen senkes fra 29gr til 0 gr.

Det ble målt i tre klasserom på barneskolen. Tre rom ble målt over 45 min. Verdiene lå mellom 1000 og 1130 ppm. Dette er i overkant av nyeste norm, men litt under den gamle normen.

	Solør videregående skole Jord- og Vannlaboratorium	Video fra analysearbeidet
		E-post: wideroe@online.no
		Tlf. 91 59 46 46
	__________________________________________________________________________________