Jord- og Vannlaboratorium

Nyheter
Prisliste
Bedriftsdata
Analysegangen
Opplæring
Historie
Historie Vannlab
Historie Jordlab

 RUSS 1995

Følgende elever var med:	E-POST
Hanne Merethe Bjertnes
Mona E. Isaksætre
Mona Strand
Ann Cecilie Tuer
Marita Bjørklund	marita.bjorklund@student.nlh.no
Øystein Fagerhaug	fagerhau@stud.ntnu.no
Hein Ove Helgestad
Henriette Jakobsen	magnesan@breathemail.net
Stephan Tschudi Madsen	stmadsen@online.no
Heidi Rusten
Guri Øiseth	guri.oiseth@student.nlh.no	http://nlhstud.nlh.no/~samfunnet/index.htm
Jo Inge Breisjøberg
Dan Filip Greger
Silje Nyseter	Silje.Nyseter@student.uib.no
Leif Rune Skymoen	l.r.skymoen@farmasi.uio.no	www.farmasi.uio.no/~leifrs
Glenn Tony Strand
Nils Holm Toverud	toverud@yahoo.no

Prosjekter:

2 KJ - Vannets kretsløp. En studie i av det kjemiske innholdet i nedbør og grunnvann.

2 KJ - Geografi: Arealbruk & forurensning i Strandsjøens nedbørfelt. (Hanne og Marita)

3KJ - Trofiundersøkelse av 7 næringsrike innsjøer i Solør.

3KJ - Surhetsundersøkelse av 220 næringsfattige vann i Solør

Egne rapporter for Strandsjøen (Hanne og Marita) og for Gardsjøen (Ann Cecilie og Mona I.)

GLÅMDALEN 29.09.94  - TØMMERVANNING FORURENSER SJØEN Grue: Den fredede Gardsjøen tilføres betydelige mengder fosfor fra Kirkenær Bruks vanning av tømmer. Ved lav vannføring kommer halvparten av alt fosfor i Gradsjøen via den såkalte Stordika, heter det i en ny miljørapport fra Åsnes videregående skole.
Av Kjell I. Wålberg	KRITISK SØKELYS: Ann Cecilie Tuer og Mona E. Isaksætre har arbeidet mye med undersølelsene i Gradsjøen, der miljøbelastningen har økt siste året.

Mens forurensningssituasjonen i flere lokale vassdrag har bedret seg noe det siste året, har Gardsjøen fått styggere tall, framgår det av Åsnes videregående skoles siste miljørapport. Skolen har i sommer også laget en egen rapport om Gardsjøen etter oppdrag for miljøvernlederen i Grue. Mest fra Stordika I ferskvann regner en med at fosfor er begrensende faktor for algevekst, og at fosforverdier på over 15 mikrogram fosfor per liter vann betyr fare for algevekst. Denne grensen er passert i Gardsjøen og de fleste andre sjøene som er med i ÅVSs såkalte trofiundersøkelse. I Gardsjøen har ÅVS også kartlagt

hvor fosforet i hovedsak kommer fra, nemlig fra den såkalte Stordika. Der ble det i sommer målt meget høye fosforkonsentrasjonen på omkring 400 mikrogram per liter, og i rapporten heter det at dette må komme fra det vannede tømmeret ved Kirkenær Bruk. I perioder med liten vannføring i Gardsjøen har en beregnet at halvparten av fosforet kommer fra Stordika. Det er også store barkmengder i og ved Bårderudtjernet, men bekken derfra har vært tørr i sommer. Befaring i går I går var representanter fra fylkesmannens miljøvernavdeling på befaring ved Bårderudtjernet,

ettersom fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelser mot reguleringsplanens forslag om å fylle igjen mer av tjernet. Daglig leder ved Kirkenær bruk, Asbjørn Holmen sier til Glåmdalen at han ikke har lest rapporten gra Åsnes videregående skole, og at bedriften vil avvente Miljøverndepartementets standpunkt og forholde seg til det. Det var regulerings-planen som var utgangspunktet for gårdagens befaring, sier han. Bedriften ønsker å fylle igjen mer av tjernet for å få plass til sitt tømmer og for å åpne for trafikkomlegging som kan spare Kirkenær sentrum for besøk av 7 000 trailere i året.

Problemet velkjent: Forskningssjef Dag Berge ved Norsk institutt for vannforskning framholder imidlertid overfor Glåmdalen at det er velkjent at sigevann fra barkfyllinger kan inneholde høye fosforkonsentrasjoner i mange år, selv om fosforinnholdet synker med årene. Aller høyest konsentrasjoner er det i vannet som brukes til å vanne ferskt tømmer.

200-sjøers undersøkelse høsten 1994:

Kartet til høyre viser pH-verdiene i 220 vann i Solør. Dette er et område på 2500 kvadrat km. Vannene er blitt undersøkt med hensyn på pH-verdi, alkalitet, fargetall, ledningsevne og kalsium. Resultatene viser at halvparten av vannene har en alkalitet mindre enn 50 mikromol/L. Dette sammen med at vannene er sterkt påvirket av gule, sure humusstoffer som vaskes ut av myrene/skogsjorda, gjør at halvparten av vannene får en pH-verdi under 6,0. Det er blitt utført et laboratorieforsøk hvor humusholdig vann ble utsatt for sollys. I løpet av en to måneders periode sank fargetallet betraktelig, samtidig som pH steg betydelig. Dette sammen med utfelling blir sett på som hovedforklaringen på at fargetallet til utløpsvannet fra Nøklevatn (oppholstid ca 2,2 år) på Vestmarka er langt mindre enn fargetallet til vannet fra innløpsbekkene. Våre nedbørmålinger på Flisa er sammenliknet med offisielle målinger utført av NILU for SFT. Sammenlikning av gjennomsnittlig veid pH i nedbøren for både 1992 og 1993 viser at våre måleresultater ligger der de skal ligge; et sted mellom Nordmoen (Gardemoen) og Osen (Trysil).

Fordampningsmålingene som er utført i sommer viser en total fordampning fra fri vannflate på 263 mm på Flisa. Ser man dette i sammenheng med at nedbørmengden var ca 170 mm i samme tidsrom, viser dette et betydelig nedbørunderskudd- Lite nedbør og stor fordampning gjenspeiler seg i liten avrenning til langt ut på høsten.

En sammenlikning mellom kalsium, alkalitet og ledningsevne viser klare sammenhenger. En økning i kalsiumkonsentrasjonen på 1 mg/L vil sammen med negative ioner gi en økning på ca 0,65 mS/m. Når alkaliteten øker med 50 mikromol/L, øker kalsium-konsentrasjonen med ca 1 mg/L

Tilslutt er det utviklet en matematisk modell som knytter målestørrelsene pH, fargetall og alkalitet sammen. Modellen er anvendt på måleresultatene fra en vannundersøklese (220vann) som ble utført av Fylkesmannens Miljøvernavdeling i 1988. pH for disse vannene ble beregnet ut fra fargetall og alkalitet. De beregnede pH-verdiene samsvarer godt med de målte verdiene.