Jord- og Vannlaboratorium

Nyheter
Prisliste
Bedriftsdata
Analysegangen
Opplæring
Historie
Historie Vannlab
Historie Jordlab

 RUSS1997:

Fra venstre: Marte, Ingvild, Anne-Berit, Elisabeth og Marianne

CEFIC-KONKURRANSEN 1997:

Kjemigruppa ved Åsnes videregående skole gikk til topps som nasjonale vinnere i den europeiske kjemikonkurransn "CEFIC Science Education Award" arrangert av den europeiske kjemiindustriens forenig CEFIC.

Juryens vurdering av Åsnes' prosjekt var som følgende:

"Elevene ved Åsnes videregående skole har gjennomført et prosjekt "Eutrofiering - overgjødsling av vassdrag i Solør". Rapporten holder meget høy faglig standard, og viser tydelig elevenes engasjement. I tillegg til den naturfaglige delen av prosjektet har elevene, ved å studere Nordsjødeklarasjonen, satt arbeidet inn i et politisk perspektiv. Dette styrker elevenes innsats ytterligere. Også selve rapportutformingen er av meget høy kvalitet."

Prisen på kr. 10.000.- ble utdelt på PIL's årskonferanse 6. mai 1997 av adm. direktør Arve Torsvik. PIL, prosessindustrens landsforening organiserer hovedtyngden av norsk eksportindustri.

Følgende elver var med: Marianne Elsetrønningen , Ingvil Arnesen, Anne-Berit Moe, Elisabeth Karlstad og Marte Skarpnord.

FRA RAPPORTEN:

Målestørrelsene:
pH er et mål for surhetsgraden
Alkalitet er et mål for vannets bufferevne, dets evne til å tåle sur nedbør.
Kalsium, Ca, innholdet av kalsiumioner.
Fargetall er et mål på vannets gulfarge.
Turbiditet er et mål for vannets innhold av partikler, «grumsethet».
Ledningsevne er et mål for saltinnholdet i vannet.
Klorofyll A, (Kl.f A) er et mål for algemengden i vannet.
Totalfosfor, tot. P, det totale fosforinnholdet. Fosfat er normalt det vekstbegrensende stoffet i ferskvann.
Totaljern, Tot Fe, det totale innholdet av jernioner i vannprøven.

SAMMENDRAG

1996 kan trygt betegnes som ett nedbørfattig år. Nedbørmengden har ligget 20% under det normale. Avrenning i Flisa-elva i 1996 var 52% under avrenningen i 1995, og 44% lavere enn gjennomsnittet for perioden 1978-95. Dette har medført at i perioden 1. Mars til 15. September har vannet i Tøråssjøen og Hukusjøen kun blitt utskiftet ca 1,2 ganger.

FLISA

De tre målestedene, Østre Flisa bru, Kjellåsdammen og Flisa, ligger alle i den nederste delen av Flisa-elva, men det er bare ved Kjellåsdammen og på Flisa at jordbruket har hatt innvirkning. Fra Østre Flisa bru og ned til Flisa registrer vi en økning i fosforkonsentrasjonen på ca 13%. Antall partikler i vannet (turbiditeten) øker med ca.100%. Det var spesielt under snøsmeltinga i lavlandet at vannet innehold mye jord. Prøver på tarmbakterier viser at lite eller intet kloakk slippes ut elva.Det er store forskjeller mellom de ulike måleparameterne når det gjelder klassifisering, så det kan være vanskelig å gi en helhetlig klassifisering. Den beste klassifiseringen vil trolig være "mindre god" for hele elvestrekningen fra Østre Flisa bru og ned til Flisa.

Vannet er ikke særlig preget av forsuring, noe vi kan se på pH og alkalitet. pH ligger på ca. 6,40, mens alkaliteten ligger på rundt 108 umol/l nederst i elva og 85 lenger opp. Disse resultatene kan kalles tilfredsstillende.

Sammenligninger forteller oss at fosforkonsentrasjonen i 1996 er på samme nivå som i årene 1978-80. Men på grunn av ekstremt lite vann i elva i år er den totale tilførselen av fosfor til Glomma minket fra 6,4 tonn i perioden 1978-80 til 4,6 tonn i 1996, noe som igjen er positivt for Nordsjøen. Anslagsvis 80% av fosforet skyldes naturlig avrenning. Det er ikke bare fosforkonsentrasjonen i Glomma som blir forverret etter Flisas utløp. Spesielt fargetallet (gulfargen) og jerninnholdet (66%) øker sterkt etter samløpet. Flisa har blant annet tilført Glomma 700 tonn jern i år.

TØRÅSSJØEN

Vinteren 1995/96 var istykkelsen 80 cm. Dette innebar at ca 40% av vannet i sjøen var tilfrosset mot slutten av vinteren. Lite vannvolum, liten avrenning og nedbryting av det organiske stoffet i vannet og bunnsedimentene medførte at oksygenet i sjøen ble oppbrukt. Målinger utført den 25. mars bekreftet dette. Som en konsekvens av dette ble jern og fosfat frigjort fra bunnsedimentene slik at fosforkonsentrasjonen kom opp i hele 230 ug P/l, mot en normal vinterkonsentrasjon på ca. 25 ug P/l. Vannet hadde H2S - lukt, det vil si at det luktet råttent egg, og vi fant en død abbor.

16. april var snøsmeltingen i gang for alvor. Fosfatrikt vann strømmet til sjøen og fosforkonsentrasjonen var hele 145 ug P/l. Under isen var det en voldsom algeoppblomstring, og klorofyll A ble målt til 112 ug/l, som faktisk er det høyeste som er målt i 1996. Det var først og fremst fureflagellaten Gymnodinium cf. latum som dominerte. 1.mai hadde fosfor-konsentrasjonen avtatt, men det var fortsatt mye alger i vannet. Siden myrene omkring sjøen fortsatt var tilfrosset, ble mindre humus og jern tilført vannet. Av den grunn startet sjøen vekstsesongen med et lavere fargetall, lavere jerninnhold og et større siktedyp enn «vanlig».

Fram til juli fortsatte konsentrasjonen av fosfor å gå ned, noe som medførte at også algemengden avtok. Utover i juli økte vanntemperaturen og jernkonsentrasjonen i sjøen. Økt jernkonsentrasjon tyder på indre gjødsling, noe som medfører frigjøring av fosfor til vannet. Resultatene fra våre målinger støtter opp om dette. Økt fosformengde, samt økt vann-temperatur medfører videre større algemengde (klorofyll A). I 1996 ble det ingen opp-blomstring av den gifte blågrønnalgen Micocystis ssp. Det ble kun funnet spor av denne algen.

En sammenlikning med tidligere år viser følgende fellestrekk:

1. Vinter: Lavt oksygeninnhold, med en større eller mindre grad av indre gjødsling.

2. Snøsmelting: Meget høye fosforkonsentrasjoner, og voldsom algevekst under isen.

3. Isen går: Lave fosforkonsentrasjoner og liten algemengde.

4. Mai: Avtakende fosforkonsentrasjon.

5. Juni: Relativt lav algekonsentrasjon mot slutten av måneden.

6. Månedsskiftet juli- august: Økende vanntemperatur, og totalfosfor og algemengden når ett maksimum. Mye tyder på at det skjer en indre gjødsling i Tøråssjøen på denne tiden.

HUKUSJØEN

Hukusjøen er en næringsfattig/humusrik innsjø i lavlandet i Solør som har rimelig bra vannkvalitet. Økt eutrofiering i Hukusjøen er derfor bekymringsfullt.

Før isgangen var totalfosforverdien ca. 8 ug/l, og pH i underkant av 6. Etter isgangen, som var fra den 10.mai til den 12.mai, var totalfosforverdien i sjøen steget til 13,7 ug/l. pH-verdien hadde da sunket til 5,72. Både Lomtjernsbekken og Raudåsbekken hadde under snøsmeltinga svært høye fosforkonsentrasjoner, opptil 500 ug/l. Veståa hadde også stor betydning, siden mer en 60% av vannet til Hukusjøen kommer via denne. Utover forsommeren synker fosfor-konsentrasjonene i tilløpsbekkene, og dette medfører at konsentrasjonen i Hukusjøen synker svakt. Derimot øker pH verdien i sjøen utover sommeren.

 Algemengden dagen etter isgangen ble målt til 3,8 ug klorofyll A/l. Dette var til da det høyeste som noensinne var målt i sjøen. Etterpå ble den bare enda høyere. Etter et lavmål i månedskiftet juni/juli nådde den et maksimum ca. 1.september; 10,5 ug klorofyll A/l.

Totalfosfor, som er årsaken til denne utviklingen, fulgte det samme mønsteret.

Verdiene for totalfosfor og klorofyll A som er målt i 1996 er de høyeste som noen gang er blitt målt i Hukusjøen. Hovedårsaken til dette antas å være at fosforet som kom under snøsmeltinga i år ikke ble fortynnet i samme grad som tidligere år. De relativt største tilførslene av fosfor kommer med bekkene i nord; Raudåsbekken og Lomtjernbekken. Tilførselen av fosfor her utgjør ca. 25% av de totale tilførslene tiltross for at nedbørsfeltet til bekkene, som kjennetegnes av mye jordbruk og befolkning, kun utgjør 7% av det totale nedbørsfeltet til Hukusjøen. De bakteriologiske stikkprøvene som er tatt tyder på at det er lite eller intet kloakk som kommer til Hukusjøen via Lomtjernbekken og Raudåsbekken.