SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE
2270 FLISA
NEDBØRENS
-OG
ANDRE YTRE FAKTORERS-
INNVIRKNING
PÅ VANNKVALITETEN
I
SOLØR 2008
Jordbrutjernet. Undersøkelsens sureste vann pH 4,36.
Vannprosjekt 2008 – Kjemi 2 (3. kl.) Solør
videregående skole
NEDBØRENS
-OG
ANDRE YTRE FAKTORERS-
INNVIRKNING
PÅ VANNKVALITETEN
I
SOLØR 2008
Har du gjort ditt?
Har du gjort ditt for at jorda skal se ut som du vil ha den?
Blå himmel, grønne skoger og den friske dagen.
Reine elver med fiskesprett,
Klare skyer tett i tett.
Menneskeglede fra nord til sør,
Fin natur uten sur nedbør.
Rein luft og frisk vind,
Blåser så lett på ditt bare kinn.
Har du gjort ditt.
Sissel Bekkevold -96
Siden 1992 har Solør videregående skole, tidligere Åsnes vgs, på oppfordring fra fylkesmannens miljøavdeling og miljøvernlederne i Solør-kommunene, analysert vann fra sjøer i Solør. Til sammen har det blitt tatt vannprøver av 55 sjøer som ikke har vært påvirket av lokal menneskelig aktivitet.
I 2008 har undersøkelsen blitt utført for 8. gang. Undersøkelsen har blitt økonomisk støttet av fylkesmannens miljøvernavdeling ved Tore Qvenild.
Det er kjemigruppa i tredjeklasse på Solør
Videregående avd. Flisa, sammen med lærer
Denne rapporten er en oppdatert utgave av den tilsvarende rapporten fra 2001.
Glommen og Laagens brukeierforening har vært behjelpelig med avrenningsdata.
Vi vil også gjerne takke Per
Helgesen, Otto Bachmann, Are Fagerhaug, Jon Amund Amundgaard, Thomas Stenseth
som har hjulpet til med innsamling av vannprøver, Anette Ask og Rune Andersen
for hjelp med analysering av prøvene og
Flisa 01.10.2008
Martin Sagen Anders
Hauge Aurland Sara Bergersen
_____________ ___________________ ____________
Emir Dzubur Rune
Andersen
___________ ___________ ____________
Resultater
og forklaring på de enkelte måleparametrene
Forskjellige
faktorers innvirkning på pH-verdien i vannene i Solør.
Resultater
for de enkelte vannene.
I 2008 har pH-verdiene i de analyserte vannene steget i forhold til 2001. Gjennomsnittsverdien i pH ligger nå på 5,76. Med dette regnes vannet fortsatt som svakt surt, men det er bedre enn i 2001, men på samme nivå som i 1992. Jordbrutjernet er fremdeles det sureste vannet i Solør med en pH-verdi på 4,36. Den høyeste pH-verdien ble målt til 6,65 i Aluntjernet.
Gjennomsnittsfargetallet i 2008 var 128 mg Pt/L. Morttjernet, med et fargetall på 20 mg Pt/L er det laveste målt i Solør, mens det høyeste fargetallet på 330 mg Pt/L ble målt i Malisjøen.
Alkalitet er målet på baseinnhold i vannet. Med andre ord er alkalitet målet på vannets evne til å nøytralisere sterke syrer. Alkaliteten i 2008 var gjennomsnittlig på 63 μg/L. Dette er en liten økning fra 2001. Det var flere vann som hadde en alkalitet på 0.
Evnen vannet har til å lede strøm kalles vannets ledningsevne, og den avhenger av saltinnholdet i vannet. Mye salter i vannet medfører større ledningsevne. Ledningsevnen har gått litt ned siden 2001, og gjennomsnittet er nå på 1,95 mS/m 25 gr
Kalsium konsentrasjonen er på 1,55 mg Ca/L. Vi ser at konsentrasjonen har sunket lite sammenlignet med 2001.
I 1998 og 2001 ble det vurdert følgende hypoteser om hvorfor pH-verdien varierte fra år til år:
1. Økt sur nedbør! / Surere nedbør!
2. Mer regn/nedbør enn tidligere
3. Økt avrenning! / Økt vannføring!
I 1998/2001 lagde man seg en matematisk modell som viste sammenhengen mellom pH i vannene og avrenning de tre siste månedene i Flisavassdraget og mellom fargetallet i vannene og avrenningen.
Når det nå i 2008 skal vurderes om pH i vannene er blitt mindre sure grunnet mindre sur nedbør, må dette vurderes opp mot vannføringen.
Modellen tilsa at med 66mm avrenning ville gjennomsnitts pH bli 5,78. Vi målte 5,76. Det vil si at tilstanden er verken forbedret eller forverret som følge av sur nedbør. pH-verdien har svingt i takt med avrenningen dvs naturlig variasjon.
Modellen for fargetallet tilsa at vi i år ville få et gjennomsnittsfargetall på 108, vi målte det til 128. Dette er et forholdsvis stort avvik fra modellen. I 2001 viste modellen for høyt resultat. Fargetallets avvik fra modellen kan kanskje forklares ut fra at avrenningen har skjedd på forskjellige tidspunkt og forskjell i fordampning de forskjellige årene.
Årsaken til de lave pH-verdiene i Solør, skyldes naturlig forsurning. Høy avrenning gir stor utvasking av sure humusstoffer og dermed variasjoner i pH-verdiene fra år til år.
Høy avrenning har stor betydning for pH-verdien i vannene. Når vannet renner gjennom jorda, fører det med seg sure humusstoffer ut i vannene og dermed synker pH-verdien i vannene. Derfor antar vi at hovedårsaken til økning i pH fra 2001 er at avrenningen har vært noe mindre enn i 2001.
Sammenhengene man kom fram til i 1998/2001 stemmer fortsatt bra. Sammenhengene er nå revidert i 2008. Ut fra avrenningen i Flisa-vassdraget de tre foregående månedene kan man beregne gjennomsnitts-pH og gjennomsnitts- fargetall for undersøkelsens 55 vann:
pH = -0,0029 x avrenningen (mm) + 5,96
R2 = 0,87
Fargetall (mg Pt/L) = 0,65 x
avrenningen (mm) + 68 R2
= 0,83
I 1970- og 1980-årene var nedbøren sterkt sur pga store svovelutslipp til atomssfæren. Man antok at dette var årsaken til sjøer med lav pH. Når det i perioden i 1980-93, ble betydelig mindre utslipp av svovel, antok man derfor at sjøene ville bli mindre sure.
Fra 1992 til 1997 har elever ved Solør Videregående skole (tidl. ÅVS) hatt undersøkelser av 55 utvalgte vannforekomster rundt omkring i Solør. Felles for disse er at de ikke har blitt påvirket av lokal virksomhet, som jordbruk, industri eller husholdning, men kun av nedbøren. Undersøkelsene viste at pH i vannene steg jevnt fra 5,73 i 1992, til 5,89 i 1997. Samtidig som pH i nedbøren steg jevnt fra 4,50 til 4,85. Målingene som ble gjort mellom ’92 og ’97 stemte overens med hypotesen om at mindre sur nedbør skulle gi mindre sure vann.
I år 1998 sprakk imidlertid hypotesen siden pH i sjøene plutselig datt ned til 5,63 uten at pH i nedbøren hadde forandret seg betydelig. Man sjekket da pH i vannene opp mot avrenning de tre siste månedene før undersøkelsene for årene 1992 til 1998, og fant ut at det var god korrelasjon mellom disse. Man så nå at stor avrenning gav lavere pH. Dette skyldes økt utvasking av sure humusstoffer fra barskogen og myrene. Undersøkelsene i 2001 var med på å bygge opp under den matematiske modellen som ble laget i 1998.
I
2008 ønsket fylkesmannen at det igjen skulle tas undersøkelser av de 55 vannene.
Vi
skulle analysere vannene for pH, alkalitet, fargetall, ledningsevne og kalsium.
Når vi nå i 2008 skal vurdere pH-tilstanden til vannene , må vi vurdere om
endringen skyldes naturlige variasjoner i avrenningen de tre siste måneder
(nedbørmengden) eller at tilstanden i vannene reelt sett er blitt bedre på
grunn av betydelig mindre sur nedbør nå i 2008 enn tidlig på 1990-tallet. Den
matematiske modellen fra 1998/2001 som viser sammenhengen mellom pH og
avrenning, vil kunne gi svar på dette.
Problemstillinger
-
Stemmer
også årets resultater med modellen fra 1998/2001?
-
Har
vannkvaliteten i Solør blitt bedre?
-
Blir
pH i sjøene bedre når pH i nedbør blir bedre?
De
som undersøkte vannforekomstene i 1998/2001 så på tallene de fikk, etter å ha
analysert dem, og fant ut at det var en sammenheng mellom (revidert i 2001):
Avrenning
og gulfarge:
Fargetall
= 0,676*avrenning + 53 R2
= 0,93
pH
og avrening
pH
= - 0,0029*avrenning + 5,97 R2 =
0,88
Når nedbør har en pH-verdi på under 5,6 kaller vi det sur nedbør. Den viktigste grunnen til at nedbøren blir sur, er utslipp av gassene svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Disse reagerer med vanndampen i atmosfæren og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3) som gjør vanndampen sur. Sur nedbør påvirker hele naturmiljøet. Forurenset nedbør går inn i overflatevann, grunnvann og jordsmonn. Når det trenger inn i jordsmonnet kan aluminiumioner bli frigitt og stoppe næringstilførselen til vekstene i området. Og viktige næringssalter kan bli vasket ut av jordsmonnet før vekstene får benyttet seg av dem. Det fører til at trærne dør på grunn av næringsmangel.
Den store mengden aluminiumioner som blir vasket ut av jordsmonnet renner ut i vassdragene og forurenser dem. Fisk i vann med høy konsentrasjon av aluminiumioner får nedsatt gjellefunksjon som i verste fall kan føre til døden.
Områdene som er sterkest truet av sur nedbør, befinner seg særlig i Europa, USA og Kina, i nærheten av sterkt urbaniserte og industrialiserte områder. Luftforurensning som transporteres over store avstander kan imidlertid også føre til sur nedbør i områder som ligger langt unna luftforurensningskildene.
Mer enn 90% av den sure nedbøren som faller ned over Norge, kommer fra andre land. Noen av landene er: (Tallene er prosent av totalt svovelnedfall i perioden 1985-1993) Senere har det skjedd ytterligere reduksjoner.
·
Storbritannia 24%
·
Tyskland 19%
·
Polen og tidligere Tsjekkoslovakia 11%
·
Tidligere Sovjetunionen 11%
·
Uidentifiserte land 9%
(Hentet fra rapporten om nedbørens og andre ytre faktorers innvirkning på vannkvaliteten i Solør fra 2001)
Kalking av vassdrag er et viktig tiltak for å bøte på de verste skadene etter sur nedbør. Hensikten er å få tilbake dyrelivet i vassdraget. Ved å tilsette kalk nøytraliserer man syren i vannet og aluminiumskonsentrasjonen vil som følge av dette bli mindre. For det er som oftest den som er farligst for fisken, og ikke den lave pH’en i seg selv. Skal fisk og andre organismer dø som følge av lav pH, må pH-verdien under 5,0. De fleste sure vassdragene her i landet har en pH mellom 5,0 og 6,0.
Tilsetting av kalk hever ofte pH-verdien til godt over 6,0, men virkningen varer bare i ca. et år. Så prosessen må gjentas hvert år. Til kalkingen brukes det som oftest finmalt kalsiumkarbonat eller kalsiumkarbonat oppløst i dispergeringsmiddel (kalkslurry).
Kalking skjer vanligvis fra helikopter og/eller båt. Da spres kalken direkte i vannet. En annen måte er doseringsanlegg som doserer kalktilførselen etter vannføring eller pH.
Kalking fra helikopter:
I Hedmark har vi 245 innsjøer som blir kalket. De aller fleste får tilført kalk årlig for å nøytralisere den sure tilførselen. Til dette går det med mange penger, her i Hedmark blir det totalt brukt mellom 2-3 mill. kroner årlig. (Hentet fra Miljøstatus i Hedmark, - Internett sept. 20008)
Gjennomsnittsresultater for årene 1992-2008 55 -vann
År |
pH |
Fargetall |
Ledn. Evne |
Alkalitet |
Kalsium |
|
|
mg Pt/L |
mS/m 25 gr |
ug/L |
mg Ca/L |
1992 |
5.73 |
|
|
|
|
1993 |
5.74 |
109 |
2.29 |
55 |
1.80 |
1994 |
5.80 |
94 |
2.41 |
56 |
1.80 |
1995 |
5.84 |
100 |
2.29 |
|
|
1997 |
5.89 |
91 |
2.27 |
60 |
1.60 |
1998 |
5.63 |
150 |
2.31 |
49 |
1.70 |
2001 |
5.63 |
138 |
2.00 |
49 |
1.58 |
2008 |
5.76 |
128 |
1.95 |
63 |
1.55 |
pH er et mål på konsentrasjonen av H+-ioner i vannet. Er konsentrasjonen av H+-ionene stor, er vannet surt. En nøytral løsning har pH-verdi 7,0, mens sure løsninger har pH under 7,0 og basiske løsninger pH over 7,0.
Sjøer med pH mellom 6,0 og 7,0 blir regnet som svakt sure og sjøer med pH mellom 5,0 og 6,0 som middels sure sjøer. Er pH-verdien under 5,0 regnes sjøen som sur. Fisk og andre organismer i så surt vann vil enten være svært syke eller døde.
pH-metere blir benyttet som måleinstrument for måling av pH.
Figur 1: Vi ser her at pH-verdien har økt gradvis fra 1992 til 1997, men i 1998 ble vannene betydelig surere. pH i 2001 ligger på samme nivå som i 1998, altså ingen forandring. I 2008 har pH-verdiene steget igjen men kun litt over 1992 og 1993.
Fargetallet er målet for vannets innhold av løselige humusstoffer(gule stoffer), altså vannets egenfarge. Hvis fargetallet er høyt, er siktedypet redusert og vannet får en gulbrun farge. Ved nedbryting av organisk materiale som bark og halm dannes det en del ikke-nedbrytbare stoffer; humusstoffer. De vannløselige humusstoffene kan deles inn i humussyrer og fulvosyrer. Ved moderate pH-verdier er humussyrene løselige, men i sure løsninger danner de faste stoffer. Fulvosyrer er derimot løselige ved lavere pH-verdier. Selv om syrene kan ha varierende styrker, betegnes de som svake organiske syrer.
De løselige humusstoffene kan også virke som svake baser. Det er fordi de har en viss evne til å ta opp protoner. Det vil si at humusstoffene kan gi et alkalitetsbidrag.
Fargetallet måles ved hjelp av et spektrofotometer.
Figur 2: Fargetallet sank svakt fra 1993 til 1997, men i 1998 økte det betraktelig til 150 mgPt/l. Fra 1998 til 2008 har fargetallet sunket jevnt.
Å
måle alkalitet, vil si å måle baseinnholdet i vannet. alkalitet er vannets evne
til å nøytralisere en sterk syre, som f.esk sur nedbør. Vannets alkalitet
skylles basiske komponenter og hydrogenkarbonater (HCO3-),
der hydrogenkarbonater er den dominerende basen ved normal pH-verdier.
alkalitet er altså et mål på konsentrasjon av hydrogenkarbonater i vannet.Vi
kan også si at alkalitet er et mål for vannets evne til å tåle tilførsel av
syre.
alkalitet
til et vann bør ikke være lavere enn 50 µmol/l.
Høy
alkalitet har ingen annen innvirkning på vannet, enn at pH-verdien blir høyere,
noe som ikke vil true livet i vannet, så lenge ikke vannet blir direkte basisk.
Høy
alkalitet bedrer bare evnen til å nøytralisere H+
Figur 3: Alkaliteten har ikke blitt målt i alle de siste årene, men i 1993 og 1994 lå den rundt 55 umol/l. I 1997 gikk den opp og i 1998 gikk den betraktelig ned. Alkaliteten lå på samme nivå i 2001 som den gjorde i 1998, og i 2008 har den steget betraktelig.
Hvor stor ledningsevne vann har, forteller oss om konsentrasjonen av salter i vannet. (I ferskvann er de mest vanlige saltene Mg2+, Ca2+ og HCO3-). Denne evnen oppgis som milli Siemens per meter (mS/m) ved 25° C. Ledningsevnen er vanligvis et mål for ioneinnholdet i vannet, og vannets evne til å lede elektrisk strøm er som oftest proporsjonal med innholdet av saltioner i vannet. Ved pH-verdier lavere enn 5,5 vil den lave pH-en imidlertid bidra til å øke ledningsevnen, selv om saltinnholdet i vannet er lavt.
Når vi måler ledningsevne må vi også ta vannets temperatur i betraktning, siden denne også er gjeldende for ledningsevnen. For å måle ledningsevnen bruker man en ledningsevnemåler, eller et konduktometer som det også kalles.
Hvor mye saltioner det er i et vann avhenger av berggrunn og jordsmonn i området rundt vannet. Jo flere salter, jo større ledningsevne. Er det mye salter i et vann bevitner dette om lav grad av forurensning. Fisk og andre organismer som lever i vann med lite salter blir mer følsomme for høye aluminiumskonsentrasjoner og lav pH enn fisk og organismer som lever i van med høyt saltinnhold.
Figur 4: Her ser vi at ledningsevnen har ligget rundt 2,3 mS/m, men i 1994 var den noe høyere. Fra 1998 til 2001 er det en betraktelig nedgang, og ledningsevnen minker ytterligere en smule i 2008.
Kalsiumtilførsel til vannet skjer først og fremst ved forvitring av bergarter. Det vil si at hvis sjøen har store mengder kalsium, er berggrunnen mest sannsynlig innholdsrik på kalsium. Landbruksvirksomhet kan også være en årsak til høyt kalsiuminnhold, og høyt kalsiuminnhold vil gi økt pH-verdi i vannet.
Kalsium har en sammenheng med ledningsevnen. Hvis ledningsevnen er høy, er kalsiuminnholdet vanligvis også høyt. Konsentrasjonen av hydrogenkarbonat er da stor.
Økt kalsiummengde kan føre til økt plantevekst og en større mengde snegler, igler og flimmermarker. Ved kalsiummengde mindre enn 1 mg/l vil antallet av disse artene bli betydelig mindre.
Figur 5: Kalsium konsentrasjonen var høy i 1993 og 1994, i 1997 gikk konsentrasjonen ned markant. Fra 1997 til 1998 gikk den noe opp, men sank noe frem til 2001, og har sunket enda litt mer til 2008.
Tabellen under viser de 10 sureste vannene i Solør 2008
STED |
pH |
FARGE |
LEDN |
ALK E |
Ca |
|
|
28.09.08 |
|
mgPt/l |
mS/m |
uekv/l |
mg/l |
5730 |
JORDBRUTJERNET |
4.36 |
241 |
2.62 |
0 |
0.6 |
6660 |
FJELLSJØEN |
4.44 |
221 |
2.35 |
0 |
0.4 |
5737 |
SALTJERNA |
4.64 |
185 |
2.00 |
0 |
0.7 |
1000 |
GRÅBERGTJERNET |
4.83 |
200 |
1.62 |
2 |
0.7 |
6670 |
VIERTJERN |
4.88 |
218 |
1.98 |
5 |
1.2 |
2214 |
AURTJERNA |
4.93 |
205 |
1.62 |
4 |
0.9 |
5560 |
STORFLØYTA |
4.94 |
177 |
1.68 |
8 |
0.8 |
5738 |
MEITSJØEN |
5.05 |
154 |
1.57 |
12 |
0.8 |
3200 |
MALISJØEN |
5.08 |
330 |
2.03 |
22 |
1.1 |
2216 |
MELLOMSJØEN |
5.09 |
188 |
1.36 |
12 |
0.7 |
Ut i fra tabellen ser vi at vannene med lav pH-verdi har høyt fargetall dvs. mye humus i vannet gjør vannet surt. Alkaliteten er veldig liten når pH-verdien er lav.
Tabellen viser de 10 minst sure vannene i Solør 2008
NR |
STED |
pH |
FARGE |
LEDN |
ALK
E |
Ca |
|
28.09.08 |
|
mgPt/l |
mS/m |
uekv/l |
mg/l |
1104 |
ALUNTJERN |
6.65 |
69 |
2.74 |
161 |
2.5 |
8812 |
ROGSJØEN |
6.55 |
57 |
2.78 |
139 |
2.4 |
7833 |
SØRSÅSSJØEN |
6.49 |
49 |
3.12 |
121 |
3.2 |
7400 |
BAKSJØEN |
6.47 |
59 |
2.37 |
102 |
2.6 |
8804 |
NORDRE
FLØGEN |
6.37 |
31 |
1.48 |
58 |
1.2 |
2202 |
SÆTERSJØEN |
6.35 |
80 |
2.16 |
111 |
2.0 |
7832 |
SÆTERÅSTJERNET |
6.35 |
156 |
3.71 |
190 |
4.5 |
9761 |
STORABBORTJ. |
6.28 |
97 |
1.71 |
106 |
1.4 |
3505 |
KNAPPTJERNET |
6.27 |
80 |
2.58 |
121 |
2.4 |
Her ser vi at fargetallet er betydelig lavere når pH-verdien er høy. Alkaliteten er et mål for baseinnholdet i vannet, og pH-verdien vil derfor være høy når alkaliteten er høy.
Tabellen under viser de 10 vannene med lavest fargetall (gul farge)
i Solør 2008
STED |
pH |
FARGE |
LEDN |
ALK
E |
Ca |
|
|
28.09.08 |
|
mgPt/l |
mS/m |
uekv/l |
mg/l |
3406 |
MORTTJERNET |
6.05 |
20 |
1.43 |
38 |
0.8 |
8804 |
NORDRE
FLØGEN |
6.37 |
31 |
1.48 |
58 |
1.2 |
3407 |
LØKSJØEN |
6.02 |
33 |
1.78 |
50 |
1.2 |
8855 |
GJERDTJERNET
N. |
5.98 |
44 |
1.67 |
65 |
1.4 |
7833 |
SØRSÅSSJØEN |
6.49 |
49 |
3.12 |
121 |
3.2 |
8808 |
BØLSJØEN
S |
6.07 |
50 |
1.60 |
63 |
1.4 |
8812 |
ROGSJØEN |
6.55 |
57 |
2.78 |
139 |
2.4 |
7400 |
BAKSJØEN |
6.47 |
59 |
2.37 |
102 |
2.6 |
1104 |
ALUNTJERN |
6.65 |
69 |
2.74 |
161 |
2.5 |
1109 |
TYSKEN |
6.19 |
75 |
2.04 |
73 |
1.7 |
Som tidligere nevnt blir fargetallet lavt når pH-verdien er høy.
Tabellen under viser de 10 vannene med høyest fargetall (gul farge) i
Solør 2008
3200 |
MALISJØEN |
5.08 |
330 |
2.03 |
22 |
1.1 |
5730 |
JORDBRUTJERNET |
4.36 |
241 |
2.62 |
0 |
0.6 |
6660 |
FJELLSJØEN |
4.44 |
221 |
2.35 |
0 |
0.4 |
6670 |
VIERTJERN |
4.88 |
218 |
1.98 |
5 |
1.2 |
2214 |
AURTJERNA |
4.93 |
205 |
1.62 |
4 |
0.9 |
1000 |
GRÅBERGTJERNET |
4.83 |
200 |
1.62 |
2 |
0.7 |
8403 |
STORTJERNET |
5.56 |
194 |
1.85 |
57 |
1.6 |
2216 |
MELLOMSJØEN |
5.09 |
188 |
1.36 |
12 |
0.7 |
5737 |
SALTJERNA |
4.64 |
185 |
2.00 |
0 |
0.7 |
5560 |
STORFLØYTA |
4.94 |
177 |
1.68 |
8 |
0.8 |
Her ser vi at fargetallet i vannet er høyt når pH-verdien er lav.
Det er flere faktorer som spiller inn på pH-verdien i sjøene enn nedbøren. Et bevis på at andre faktorer spiller mer inn, er det faktum at pH-verdien i nedbøren i gjennomsnitt lå på ca. 4,80 i 1998, mens pH-verdien i det sureste vannet lå på 4,15.
Det er flere årsaker til vannforurensing og det er flere mekanismer som fører til forsuringen. Bare 5-7% av nedbøren faller direkte over vann og vassdrag. Resten fordamper eller går til avrenning. Avrenningen vil i noen områder med surt jordsmonn frakte surt vann ut i vassdragene. Grunnen til at vannene blir sure, skal vi nå se litt nærmere på.
Vi har også sett på sammenhengen mellom fargetall og pH-verdi, pH-verdi og alkalitet og alkalitet og ledningsevne.
(Når det her skrives om fargetall, ledningsevne, alkalitet og pH-verdi, viser vi til det som tidligere er forklart om disse begrepene)
År |
pH |
Fargetall |
Ledn. Evne |
Alkalitet |
Kalsium |
mm avrenning |
mm nedbør |
pH, nedbør |
|
|
mg Pt/L |
mS/m 25 gr |
ug/L |
mg Ca/L |
1.7 - 1.10 |
1.7 - 1.10 |
1.7 - 1.10 |
1992 |
5.73 |
|
|
|
|
70 |
244 |
4.50 |
1993 |
5.74 |
109 |
2.29 |
55 |
1.80 |
71 |
224 |
4.57 |
1994 |
5.80 |
94 |
2.41 |
56 |
1.80 |
44 |
172 |
4.60 |
1995 |
5.84 |
100 |
2.29 |
|
|
55 |
180 |
4.57 |
1997 |
5.89 |
91 |
2.27 |
60 |
1.60 |
44 |
126 |
4.85 |
1998 |
5.63 |
150 |
2.31 |
49 |
1.70 |
113 |
228 |
4.80 |
2001 |
5.63 |
138 |
2.00 |
49 |
1.58 |
124 |
|
|
2008 |
5.76 |
128 |
1.95 |
63 |
1.55 |
66 |
|
|
Nedbørsmålingene i perioden 1992 - 1998 er utført av elever ved Åsnes videregående skole i samarbeid med avisen Glåmdalen. Avrenningen/vannføringen i Flisaelva , ved Knappum vannmerke, er utført av Glommen- og Laagens brukseierforening.
I diagrammene på de neste sidene har vi brukt en lineær trendlinje i diagrammene. Den skal vise oss hvordan sammenhengen er mellom de forskjellige faktorene i diagrammet. Det er disse likningene som vi kan bruke til å regne ut forskjellige størrelser. Vi kan for eksempel finne fargetallet for et år hvis vi har opplysninger om vannavrenningen det samme året.
R² viser oss hvor nøyaktig punktene i diagrammet ligger i forhold til trendlinja. Hvis R² = 1 er det helt nøyaktig og punktene ligger etter linja. Det vil si at desto nærmere R²-verdien er 1, desto mer nøyaktig er den.
Tidligere (2001) har man funnet følgende sammenheng mellom avrenning og fargetall (gulfarge) i vannet :
Fargetall = 0,676*avrenning + 63 R2= 0,93
og sammenhengen mellom pH og avrenning ut i fra ligningen:
pH= - 0,0029*avrenning + 5,97 R2= 0,88
I 2008 var avrenningen 66mm.
Forventet fargetall dersom utviklingen hadde fortsatt som før: 0,676*66 + 63 = 108 mg Pt/l Fargetallet ble målt til 128 mg Pt/l.
Dette er en god del høyere enn forventet. Forklaringen kan ligge i forskjell i når avrenningen har skjedd de tre siste månedene. En annen forklaring kan være at fordampingen har vært annerledes. Det synes som det har vært få tørkeperioder i sommer. Dermed kan produksjonen/dannelsen av humusstoffer vært større.
Forventet pH dersom utviklingen hadde fortsatt som før: -0,0029*66 + 5,97 = 5,78
pH ble målt til 5,76.
Her stemmer modellen
utmerket.
Sammenhengene fra 2001 er nå oppdatert i diagrammene under.
Figur 6
Diagrammet viser at det er en meget god sammenheng mellom fargetall og pH i vann. R2 = 0,84. Når fargetallet stiger, synker pH-verdien. Fargetallet er et mål på hvor mye humusstoffer det er i vannet. Humusstoffene er sure, og når det blir flere sure stoffer i vannet, synker pH-verdien.
Figur 7
Denne figuren viser at det er en meget god sammenheng mellom pH i vann og alkalitet. R2 = 0,64. Når alkaliteten øker, øker også innholdet av hydrogenkarbonat. Hydrogenkarbonat er en base, og alkaliteten er et mål for baseinnholdet i vannet. Det vil si, at når vannet har høy alkalitet, stiger også pH.
.
Figur 8
Vi har ingen nye tall for pH-verdi i nedbør for 2001 og 2008, men pH-verdien skal fortsatt ligge høyt i Norge. Man kan se ut i fra diagrammet at det er veldig liten eller ingen sammenheng mellom pH-verdiene i vannene og pH-verdien i nedbøren. R2 = 0,0044. Derfor kan ikke sur nedbør forklare hvorfor vannene er surere nå enn tidligere.
Figur 9
Diagrammet viser at det er en rimelig god sammenheng mellom nedbørsmengder og pH-verdiene i vannene. Grafen viser at pH-verdiene synker når nedbøren øker. Dette skyldes ikke at nedbøren er surere, men at avrenningen som oftest øker når nedbørsmengden øker.
Figur 10
Diagrammet ovenfor viser sammenhengen mellom avrenning og pH i vann.
pH = -0,0029 x avrenningen (mm) + 5,96 R2 = 0,87
Denne sammenhengen er meget god. Når avrenningen øker, synker pH-verdien. Vannet tar med seg humusstoffer fra jorda som er sure, noe som gjør vannet surere.
Figur 11
Denne grafen viser en meget god sammenheng mellom avrenningen og fargetallet.
Fargetall (mg Pt/L) = 0,65 x avrenningen (mm) + 68 R2 = 0,83
Fargetallet øker når avrenningen øker. Dette er fordi vannet renner gjennom jorda, og tar med seg humusstoffer ut i vassdragene.
Denne undersøkelsen viser sammen med de tidligere undersøkelsene at pH-verdien og de andre måleverdiene varierer fra år til år. pH-verdien i år er litt bedre enn i 1992, dårligere enn i 1997, men bedre enn i 2001.
Man har ikke funnet noen sammenheng mellom pH-verdien i nedbøren og pH-verdien i vannene. (Data fra seks år – 1992-1998) Derfor kan ikke sur nedbør være hovedårsaken til at pH-verdien til vannene varierer fra år til år.
I 1998/2001 lagde man en matematisk modell som viste sammenheng mellom avrenning de tre siste månedene før undersøkelsene og pH og fargetall. Årets pH-verdi bekrefter modellen, men modellen feiler en del med hensyn til fargetall.
Det er kun 5-7% av nedbøren som faller direkte over vann og vassdrag. Resten fordamper eller går til avrenning. Her i Solør består naturen av , sure bergarter, mye myr og barskog, og i slike områder inneholder jorda mye humusstoffer. Når avrenningen er høy, fører vannet humusstoffer (gule stoffer) ut i vannene, og farger vannet gult. Høyere avrenning fører derfor til et høyere fargetall, en sammenheng som stemmer godt. Humusstoffene er sure stoffer, dermed synker pH-verdien. Høyere avrenning fører derfor også til lavere pH i vannet.
Variasjonene i pH-verdiene for undersøkelsens 55 vann skyldes naturlige variasjoner i avrenningen (indirekte nedbørmengde)
Variasjon i avrenningen gir variasjon i utvasking av sure humusstoffer fra myr og barskog, dvs. en naturlig forsurning.
Aschehoug og Gyldendals Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
Bind 13,1995
Aschehoug og Gyldendals Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
Bind 4,1995
Bertmark Norge A/S Studia, universet og naturen
Fiskekart fra Solør-Odal regionen
Gyldendals Norske forlag Revita, naturfag 5-timerskurs, grunnbok 1994
"mennesket og naturmiljøet, luftforurensning, sur
nedbør" og "kjemiske reaksjoner, pH-verdier"
Jule Magne Informasjon fra Norges jeger og fiskerforbund
Hedmark, avdeling Elverum
Miljøverndepartementet Sur nedbør, 1995
Statens forurensningstilsyn Forurensning i Norge, 1992
Statens forurensningstilsyn Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann
Teknisk Etat, Våler i Solør
Rapport Eutrofiering overgjødsling av vassdrag i Solør
(ÅVS 96/97)
Rapport Surhetsundersøkelse av 54 vann i Solør høsten 1997
(ÅVS -97)
Rapport Kalkede vann i Solør 1997
Overvåking av vannkvalitet (ÅVS -97)
Glommen- og Laagen Brukseierforening: Vannføringsdata, Knappum vannmerke, Flisa
Rapport: Nedbørens og andre ytre faktorers innvirkning på vannkvaliteten i Solør 1998, ÅVS
Rapport: Nedbørens og andre ytre faktorers innvirkning på vannkvaliteten i Solør 2001, ÅVS
NR |
STED |
pH |
FARGE |
LEDN |
ALK E |
Ca |
pH |
FARGE |
LEDN |
ALK E |
Ca |
pH |
FARGE |
LEDN |
ALK E |
Ca |
pH |
FARGE |
LEDN |
ALK E |
Ca |
pH |
FARGE |
LEDN |
pH |
FARGE |
LEDN |
ALK E |
Ca |
pH |
FARGE |
LEDN |
ALK E |
Ca |
pH |
|
28.09.08 |
|
mgPt/l |
mS/m |
uekv/l |
mg/l |
|
mgPt/l |
mS/m |
uekv/l |
mg/l |
|
mgPt/l |
mS/m |
uekv/l |
mg/l |
|
mgPt/l |
mS/m |
uekv/l |
mg/l |
|
mgPt/l |
mS/m |
|
mgPt/l |
mS/m |
uekv/l |
mg/l |
|
mgPt/l |
mS/m |
uekv/l |
mg/l |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
25gr |
|
|
|
|
25gr |
|
|
|
|
|
2008 |
2008 |
2008 |
2008 |
2008 |
2001 |
2001 |
2001 |
2001 |
2001 |
1998 |
1998 |
1998 |
1998 |
1998 |
1997 |
1997 |
1997 |
1997 |
1997 |
1995 |
1995 |
1995 |
1994 |
1994 |
1994 |
1994 |
1994 |
1993 |
1993 |
1993 |
1993 |
1993 |
1992 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
VEMUNDÅA -KROKÅA-SØRMA-VASSDRAGET KART:FINNSKOGEN |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1000 |
GRÅBERGTJERNET |
4.83 |
200 |
1.62 |
2 |
0.7 |
4.63 |
208 |
2.00 |
0 |
0.8 |
4.15 |
572 |
4.13 |
0 |
0.6 |
5.04 |
71 |
1.47 |
3 |
1.0 |
4.83 |
125 |
1.62 |
4.73 |
130 |
2.22 |
0 |
1.0 |
4.74 |
179 |
1.95 |
0 |
1.7 |
4.81 |
1104 |
ALUNTJERN |
6.65 |
69 |
2.74 |
161 |
2.5 |
6.20 |
84 |
2.75 |
126 |
2.5 |
6.08 |
108 |
2.76 |
111 |
2.6 |
6.62 |
82 |
3.28 |
178 |
2.4 |
6.52 |
69 |
4.47 |
6.28 |
72 |
3.44 |
109 |
3.1 |
6.40 |
59 |
3.01 |
129 |
2.5 |
6.49 |
1105 |
GRASÅSTJERNET |
5.97 |
161 |
2.24 |
92 |
2.1 |
5.98 |
189 |
2.32 |
89 |
2.3 |
6.05 |
180 |
2.51 |
79 |
2.3 |
6.29 |
138 |
2.55 |
106 |
1.9 |
6.22 |
128 |
2.70 |
6.08 |
108 |
2.59 |
98 |
2.2 |
6.31 |
151 |
2.97 |
131 |
2.5 |
6.31 |
1107 |
KROKSJØEN |
6.05 |
116 |
2.05 |
82 |
1.9 |
5.71 |
141 |
1.99 |
59 |
1.9 |
5.73 |
153 |
2.18 |
55 |
1.9 |
6.05 |
108 |
2.45 |
67 |
1.7 |
6.13 |
79 |
2.21 |
6.14 |
91 |
2.70 |
69 |
2.4 |
6.01 |
95 |
2.12 |
59 |
1.7 |
5.72 |
1109 |
TYSKEN |
6.09 |
156 |
1.85 |
87 |
2.0 |
5.80 |
171 |
1.62 |
55 |
1.9 |
5.33 |
180 |
1.92 |
27 |
1.5 |
6.16 |
151 |
2.19 |
69 |
1.1 |
6.13 |
137 |
2.40 |
5.81 |
105 |
2.40 |
36 |
1.6 |
5.89 |
136 |
2.07 |
50 |
1.8 |
5.68 |
1203 |
SØRMSJØEN |
6.16 |
125 |
2.35 |
77 |
1.8 |
6.05 |
126 |
2.37 |
69 |
1.8 |
6.13 |
118 |
2.63 |
67 |
2.1 |
6.32 |
66 |
2.69 |
79 |
1.8 |
6.18 |
77 |
2.60 |
6.30 |
77 |
2.79 |
73 |
1.8 |
6.16 |
87 |
2.76 |
69 |
1.9 |
6.25 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
ROTNA-VASSDRAGET KART: FINNSKOGEN |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||
2202 |
SÆTERSJØEN |
6.35 |
80 |
2.16 |
111 |
2.0 |
6.23 |
89 |
2.26 |
90 |
1.9 |
6.47 |
67 |
2.33 |
97 |
2.0 |
6.17 |
61 |
2.63 |
120 |
2.0 |
6.39 |
77 |
2.45 |
6.51 |
71 |
2.65 |
113 |
2.1 |
5.93 |
72 |
2.41 |
84 |
1.8 |
6.60 |
2211 |
KROKSJØEN |
5.22 |
171 |
1.37 |
16 |
0.7 |
4.92 |
187 |
1.54 |
0 |
0.8 |
4.31 |
253 |
2.97 |
0 |
0.9 |
5.24 |
138 |
1.44 |
12 |
1.1 |
5.27 |
180 |
1.50 |
4.97 |
159 |
1.81 |
0 |
0.9 |
4.93 |
199 |
1.77 |
3 |
1.4 |
4.85 |
2212 |
ABBORSJØEN |
5.46 |
118 |
1.22 |
22 |
0.7 |
4.99 |
169 |
1.63 |
4 |
0.8 |
4.80 |
226 |
1.93 |
0 |
0.9 |
5.29 |
133 |
1.45 |
14 |
1.8 |
5.41 |
108 |
1.47 |
5.44 |
123 |
1.51 |
22 |
1.0 |
5.21 |
138 |
1.55 |
10 |
1.2 |
5.15 |
2214 |
AURTJERNA |
4.93 |
205 |
1.62 |
4 |
0.9 |
4.90 |
154 |
1.60 |
7 |
1.0 |
4.40 |
207 |
2.62 |
0 |
0.6 |
5.09 |
189 |
1.81 |
16 |
1.5 |
4.96 |
214 |
1.86 |
4.97 |
118 |
3.40 |
8 |
1.9 |
4.91 |
166 |
1.93 |
5 |
1.5 |
4.61 |
2215 |
SÆTERSJØEN |
5.16 |
154 |
1.39 |
14 |
0.7 |
5.06 |
146 |
1.54 |
8 |
0.8 |
4.86 |
233 |
2.01 |
0 |
1.0 |
5.26 |
139 |
1.49 |
12 |
1.0 |
5.18 |
112 |
1.58 |
5.13 |
116 |
1.78 |
6 |
1.0 |
5.07 |
110 |
1.76 |
5 |
1.7 |
|
2216 |
MELLOMSJØEN |
5.09 |
188 |
1.36 |
12 |
0.7 |
4.87 |
179 |
1.58 |
0 |
0.7 |
4.95 |
221 |
1.77 |
2 |
0.9 |
5.29 |
139 |
1.57 |
16 |
0.9 |
5.10 |
161 |
1.58 |
4.94 |
147 |
1.78 |
0 |
1.0 |
4.95 |
172 |
1.74 |
0 |
1.2 |
4.85 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
JAMMERDALSVASSDRAGET OG NAMNÅVASSDRAGET: KART HOVEDSAKLIG
FLISA,( BRANDVAL, FINNSKOGEN OG LUNDERSÆTER) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||
3200 |
MALISJØEN |
5.08 |
330 |
2.03 |
22 |
1.1 |
4.89 |
287 |
2.15 |
5 |
1.3 |
4.82 |
335 |
2.59 |
0 |
1.4 |
5.53 |
172 |
2.14 |
22 |
1.2 |
5.38 |
212 |
2.07 |
5.01 |
171 |
2.45 |
10 |
1.2 |
5.03 |
231 |
2.41 |
19 |
1.8 |
5.22 |
3404 |
KLØVTJERNET |
6.16 |
174 |
3.22 |
154 |
3.0 |
6.19 |
118 |
2.99 |
120 |
2.8 |
6.40 |
121 |
3.08 |
100 |
2.8 |
6.41 |
54 |
3.54 |
140 |
2.7 |
6.41 |
87 |
4.06 |
6.41 |
61 |
4.01 |
158 |
3.5 |
6.32 |
87 |
3.50 |
141 |
2.9 |
6.51 |
3406 |
MORTTJERNET |
6.05 |
20 |
1.43 |
38 |
0.8 |
6.21 |
16 |
1.49 |
46 |
1.0 |
6.33 |
13 |
1.59 |
36 |
0.9 |
6.27 |
3 |
1.61 |
35 |
0.9 |
6.27 |
13 |
1.61 |
6.17 |
11 |
1.75 |
36 |
1.3 |
6.02 |
16 |
1.69 |
34 |
0.9 |
6.11 |
3407 |
LØKSJØEN |
6.02 |
33 |
1.78 |
50 |
1.2 |
5.99 |
43 |
1.90 |
48 |
1.4 |
6.23 |
36 |
2.20 |
52 |
1.4 |
6.37 |
20 |
2.19 |
52 |
1.7 |
6.19 |
33 |
2.22 |
6.17 |
20 |
2.33 |
48 |
1.5 |
6.20 |
25 |
2.31 |
52 |
1.8 |
6.60 |
3505 |
KNAPPTJERNET |
6.27 |
80 |
2.58 |
121 |
2.4 |
6.10 |
95 |
2.66 |
108 |
2.3 |
6.13 |
116 |
2.81 |
96 |
2.6 |
6.33 |
46 |
3.01 |
115 |
2.6 |
6.43 |
67 |
3.02 |
6.41 |
49 |
3.14 |
113 |
2.7 |
6.06 |
82 |
2.94 |
94 |
2.5 |
6.26 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
AGNÅAVASSDRAGET+DOMMAVASSDRAGET, GRUE VESTSIDE KART:BRANDVAL |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||||||||
5553 |
BALSJØEN |
5.22 |
162 |
1.57 |
19 |
1.0 |
5.06 |
167 |
1.86 |
11 |
1.2 |
5.05 |
210 |
2.08 |
12 |
1.3 |
5.35 |
118 |
2.12 |
27 |
1.7 |
5.69 |
121 |
2.21 |
5.63 |
114 |
2.53 |
40 |
2.1 |
5.36 |
143 |
2.33 |
44 |
1.6 |
5.16 |
5560 |
STORFLØYTA |
4.94 |
177 |
1.68 |
8 |
0.8 |
4.67 |
184 |
1.97 |
0 |
0.9 |
4.54 |
195 |
2.48 |
0 |
0.9 |
4.99 |
128 |
2.12 |
6 |
1.3 |
4.95 |
156 |
1.93 |
4.69 |
139 |
2.62 |
0 |
1.0 |
4.92 |
134 |
2.05 |
0 |
0.9 |
4.57 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|