Solør videregående skole

Jord- og Vannlaboratorium

Video fra analysearbeidet
E-post: wideroe@online.no
Tlf. 91 59 46 46
__________________________________________________________________________________

Nyheter
Prisliste
Bedriftsdata
Analysegangen
Opplæring
Historie
Historie Vannlab
Historie Jordlab

Rapporter fra prosjekt

Årsrevyer

ÅR 2005
ÅR 2004
ÅR 2003
ÅR 2002
ÅR 2001
ÅR 2000
ÅR 1999
Russ 98
Russ 97
Russ 96
Russ 95
Russ 94
Russ 93
Russ 92
Russ 91

Redigert 07.03.07
E-post til lab'en:

wideroe@online.no

 

 RUSS 1996

Tøråssjøen ble undersøkt inngående i 1995. Bildet over viser "vannblomst" av den giftproduserende blågrønnalgen microcystis. Den spesielle arten av microcystis som er funnet i Tøråssjøen er eller ikke funnet i Norge.

 

ELEVER

E-POST

HJEMMESIDE

Hilde Elisabeth Holstad

 

 

June Jurgensen

 

 

Monica Moseby

 

 

Vivi Nyseter

 vivi.nyseter@student.bi.no

 

Marius Widerøe

 mariuw@stud.ntnu.no

http://www.stud.ntnu.no/~mariuw

Cicilie Aalberg

cicilie.aalberg@jusstud.uio.no

 

Stian Bjerke

stian.bjerke@farmasi.uio.no

 

Jørn Roar Paulsen

 

 

Ole Sølvik

 

 

Martin F. Haugdal

 

 

Steinar Kagnes

 

 

Else Marit Meldahl Risebro

risebro@ifi.ntnu.no  

http://www.idi.ntnu.no/~risebro  

Rønnaug P. Skorem

 ronnaug.skorem@student.nlh.no

 

Anders Øverby

overby@stud.ntnu.no

http://www.stud.ntnu.no/ ~overby

Stine Rønning

 

 

Dagrun Engebretsen

 

 

Lone Artnzen

 

 

Hein Ove Helgestad

 

 

Prosjekter:
Nesevja
Tøråssjøen
Halsjøen - Flisa elva
200-sjøers undersøkelse
Kalkede vann i Solør
Trofiundersøkelse - Nesevja - Strandsjøen - Silvatn - Gardsjøen


GLÅMDALEN LØRDAG 11.02 1995 av Kjell I. Wålberg

...Målinger som miljøgruppa ved Åsnes videregående skole tok av vannet fra Strandsjøen onsdag, viste at det nå ikke finnes antydninger til oksygen i vannet. Tilsvarende målinger for tre uker siden viste at det da var minimalt med oksygen i vannet, det vil si 0,14 til 0,18 mg per liter. Ørreten trenger til sammenlikning 8-9 mg/L, mens mort pg gjedde kveles ved under 5-6 mg.

...ÅVS har nå foretatt målinger også i Tøråssjøen i Våler og Silvatnet og i Gardsjøen i Grue. Gardsjøen har oksygenrikt vann, Silvatnet har omkring 6 mg oksygen per liter, mens Tøråssjøen har under 2 mg hvilket også er svært lite.


Dårlige sjøer i Solørregionen 4.11.95

Bøndene bør skjerpe seg, sier denne jentegjengen ved Åsnes videregående skole. I regi av lektor Einar Widerøe er det nå tredje året at elever ved denne skolen undersøker vannkvaliteten ved en del sjøer i Solør, og resultatene viser at kvaliteten er dårlig eller meget dårlig. Og hovedansvaret for fosforutslippet som fører til økt algeoppblomstring må ikke uventet bøndene ta på seg.

 

Av Arnstein Moen Østlendingen

 

Imponerende jobb: Her er noen av elevene som har vært med i årets vannkvalitets-undersøkels på Åsnes videregående skole. Fra venstre Hilde Elisabeth Holstad - Arneberg, Line Westberg og Else Marit Meldahl Risebro - Kirkenær, Monica Moseby - Arneberg og Rønnaug Pettersen Skorem - Våler.

Tøråssjøen
Denne sjøen er svært næringsrik, og den såkalte eutrofieringsprosessen (gjengroing) går mye raskere enn vanlig. Tilsatnden kan føre til at sjøen gror igjen, det blir en oppblomstring av blågrønnbakterier og oksygenmangel fører til fiskedød. Vannet er blitt noe surere, men befinner seg fortsatt i tilstandsklasse "god".
Strandsjøen
Strandsjøen i Hof karakterieseres også som en meget eutrof (næringsrik)sjø der fosfortilførselen ligger langt over det sjøen tåler. Sjøen har som kjent et rikt dyreliv, og det både anbefales og er i ferd med å iverksette tiltak for å bedre vannkvaliteten.

Gardsjøen
Gardsjøen må kunne kalles noenlunde stabil. En del verdier sank utover sommeren mens andre gikk litt opp og ned. I forhold til 1994 har pH, fargetall og totalfosfor steget, samtidig som alkalitet og klorofyll-A har sunket. Ledningsevne og kasliuminnhold er det samme som i fjor.

 
Silvatn
Silvatn ligger også i Grue og det såkalte nedbørsfeltet består for det meste av myr og landbruksområde. Et par av målingene som er gjort i utløpet er faktisk av en slik art at Silvatnet betegnes som hypereutrof.

Nesevja
Nesevja på Arneberg hadde i sin tid en slik vannkvalitet at det ble brukt som drikkevann. All slags fisk utenom ørret levde i vannet. Men da sagbruksdriften på Langmoen-saga startet ble vannet etter hvert forurenset av barkesyre, og det gikk ikke lenger an å drikke det. I dag er dyrelivet rundt omtrent utryddet, og det samme gjelder fisken. Det som preger Nesevja nå er gjengroing.

Vannet i Nesevja står omtrent stille, men en økt vannsirkulasjon og reduksjon av fosfat og næringstoffer gir likevel håp om at Nesevja atter kunne blitt en kroksjø med gjenopptatt fiskeliv.

FRA TROFIRAPPORTEN:

Årets undersøkelse og deltakere:

  Årets undersøkelser er finansiert av Grue kommune; Silvatn og Gardsjøen.Line Westberg og Else Marit Risebro har vært ansvarlige for undersøkelsene av disse to sjøene og deres tilløpsbekker. Opsetevja og Heggertjernet har undertegnede stått for.

  Åsnes kommune har finansiert undersøkelsen av Strandsjøen og Nesevja med tilløp. June Jurgensen og Monica Moseby har vært ansvarlige for Strandsjøen, mens Hilde Elisabeth Holstad, Ole Sølvik og Martin Fredrik Haugdal har vært ansvarlig for Nesevja.

  Det mest omfattende arbeidet er utført i forbindelse med Tøråssjøen hvor Våler kommune har vært oppdragsgiver. Rønnaug Pettersen Skorem, Dagrun Engebretsen, Stine Rønning og Jørn Roar Paulsen har stått for denne undersøkelsen som har vart fra 21.1 til 16.10.95.

  Nedbørdata har Hein Helgestad og Ole Henrik Hagen stått for.

2. KONKLUSJONER

  Vannkvaliteten til de undersøkte sjøene i Solør er gjennomgående dårlig eller meget dårlig. Dette gjelder både når tilstanden vurderes ut fra næringssalter (totalfosfor) og algemengde (klorofyll A)

  Når det gjelder totalfosfor kommer Silvatn dårligst ut. Både i Silvatn, Nesevja, Strandsjøen og Gardsjøen har det i sommer vært perioder hvor det har skjedd en indre gjødsling. Dette innebærer at en større eller mindre del av vannmassene blir oksygenfrie slik at bunnsedimentene frigjør fosfat, jern og humusstoffer til vannet. Det frigjorte fosfatet medfører økt plante- og algevekst.

  Alle sjøene har i år hatt en økning i totalfosfor og algemengde sett i forhold til i fjor. En årsak er at det kom betydelig mengder med nedbør i perioden etter våronna. Dermed skjedde det en betydelig tilførsel av fosfor til innsjøene fra jordbruksområdene rundt sjøene. Videre kom det betydelig nedbør i midten av juli. I 1994 kom det minimalt med nedbør fra begynnelsen av mai og fram mot slutten av august.

  Opsetevja og Heggertjernet ble oversvømt av Glomma under storflommen. Riktignok ble bunnen av Opsetevja belagt med næringsrikt slam som gav grobunn for blågrønnalger, men det er usikkert om flommen har hatt noen vesentlig innvirkning på vannkvaliteten i disse to lokalitetene. Opsetevja tilføres næringssalter fra jordbruket rundt sjøen. Dette blir i stor grad vasket ut av evja ved at Glomma går ut og inn av evja flere ganger i året. De store vannstandsvariasjonene i Opsetevja reduserer planteveksten i strandsonen. Heggertjernet domineres av vannet fra Namnåa. Når vannet i Namnåa er forurenset, blir vannet i Heggertjernet forurenset.

  Også Nesevja "ble tatt av" Glomma under storflommen; verken røk og betongpumpehuset ble flyttet 200 meter innover i Nesevja. Nesevja er sterkt gjengrodd. Ved siden av jordbruket er det store fosfortilførsler fra det nedlagte sagbruket til Langmoen. Bark avgir betydelig mengder med fosfat. "Barkesyre" fra sagbruket var i sin tid årsaken til at folk sluttet å bruke Nesevja som drikkevannskilde. I Nesevja oppstår det både sommer og vinter oksygenmangel i større partier av sjøen.

  Silvatn ble ikke tatt av storflommen i Glomma. Derimot kom det et ualminnelig sterkt bygevær over Refset og området nordenfor den 31. mai. Meget store mengder med jord ble vasket ut i Silvatn. I den etterfølgende nedbørperioden ble adskillig jord fra åkrene i området ført med bekkene ut i Silvatn. Med jorda kommer det betydelig mengder næringstoffer. Utvaskingen av jorda i Silvatn har nok hatt betydning for tilstandene i sommer, men innsjøen og tilløpsbekkene hadde også før regnskyllet en vannkvalitet som må betegnes som meget dårlig.

  Strandsjøen viser en økning i algemengde i forhold til de to foregående årene. I år har det i perioder skjedd en indre gjødsling. Tilløpene har fortsatt høye fosforkonsentrasjoner, uten at det for oss har vært mulig å utpeke bestemte kilder. Det meste av næringssaltene synes derfor å komme fra arealavrenning fra jordbruket. Ca. 70% av nedbørfeltet brukes til jordbruksformål.

  Sagbruket på Kirkenær er fortsatt en av hovedkildene til fosforforurensingen av Gardsjøen. Også i Gardsjøen har det vært tilløp til indre gjødsling. Tiltross for høyt fosforinnhold, har algemengden vært liten.

  Tøråssjøen er i år blitt fulgt fra januar av og ut til midten av oktober. Oksygenkonsentrasjonen i sjøen sank ned mot null ut på våren. Kun i det dyperste partiet ble det frigjort næringstoffer fra sedimentet. Noen fiskedød er ikke registrert. I sommer er lite som tyder på at det har skjedd noen omfattende indre gjødsling. De største tilførselene av næringstoffer skjedde om våren. Et begrenset område viser seg å stå for en meget betydelig del av de totale tilførslene av fosfor. Det foreslås derfor og lede dette vannet i grøfter/rør fram til utløpet av sjøen. Dette kan redusere fosfortilførselen til sjøenmed 30-50%.

  I tillegg har Tøråssjøen problemer med betydelig jorderosjon fra et nydyrket jorde. Oppblomstringen av den giftproduserende blågrønnalgen, Microcystis, har i år vært ubetydelig i forhold til de to foregående årene. Kloakk antas å være en liten eller ubetydelig kilde til fosfortilførslene.

 

HALSJØPROSJEKTET

Av Cicilie Aalberg

I midten av vinteren 1995 dro vi ut for å hente de første vannprøvene. Datoen var 22. februar, isen lå langs vassdragskanten og dekte hele Halsjøen. Vannføringen var som normalt lav ved denne delen av årstiden. Tilbake på skolen igjen begynte vi med analysene av vannene. Vi målte pH, alkalitet, aciditet, fargetall, ledningsevne og kalsiuminnholdet i vannet.

Vi gjennomførte prøvekalkinger av Halsjøen, hvor vi "kalket" 100 ml vannprøve fra Halsjøen tilsvarende henholdsvis 3 g-,4 g- og 5 g CaCO3 per m3. Vi merket oss pH endringene og og noterte tallene i samme tabell som over. Så blandet vi Halsjøen og Ulvåa i det utregnete forhold (36:64), og leste av pH-verdiene. Det ga oss opplysninger om hva vi kan forvente i pH endring i den øvre delen av vassdraget etter oppkalkingen av Halsjøen.

Nye vannprøver ble deretter hentet inn igjen på følgende datoer: 25.04, 06.05, 05.06, 24.08 og den 24.09.95. Samme analyse og prøvekalking ble også foretatt på disse prøvene.

 

 

Bilder fra Flisaelva ved Knappum. På det øverste bildet var vannføring ca 7m3/s (aug. 95) og nederst storflom mai 1996 med vannføring på ca 350 m3/s.

Resultater:

Den beste kalkningsmengden finner vi ved å ta den perioden med lavest pH-verdi og se hvor mye kalk som skal til for å heve pH til 6,20. Ser man på kalkningsgrafen for 05.06.95 ser vi at den pH-verdien får vi omtrentlig ved 4.0 g CaCO3/m3. (Vedlegg 5 side ) Regner vi med en renhet lik 90% for kalken og en oppløslighet på 60% , tilsvarer den kalkningsmengden 7,4 g CaCO3/m3.

For å regne ut kalkbehovet for hele sjøen må vi vite vannvolumet i sjøen, samt den årlige tilrenningen.

Den er tilsammen for Halsjøen 95,2 x 106 m3.

Kalkmengden 1. året blir derfor: 7,4 g kalk x 95,2x106 = 704 tonn kalk.

Kalkmengden i årene etter blir: 7,4 g kalk x 73,0x106 = 540 tonn kalk.

(90% ren og 60% oppløselig CaCO3.)

 

FRA UNDERSØKELSEN AV TØRÅSSJØEN:

Stine Rønning måler vannføringen i en tilførselsbekk.

Jorderosjon ved Tøråssjøen