Solør videregående skole Jord- og Vannlaboratorium |
Video fra analysearbeidet | |
E-post: wideroe@online.no | ||
Tlf. 91 59 46 46 | ||
__________________________________________________________________________________ |
Nyheter Årsrevyer
ÅR 2005
Redigert 07.03.07
|
RUSS 1996
Prosjekter:
GLÅMDALEN LØRDAG 11.02 1995 av Kjell I. Wålberg
Dårlige sjøer i Solørregionen 4.11.95
FRA TROFIRAPPORTEN: Årets undersøkelse og deltakere: Årets undersøkelser er finansiert av Grue kommune; Silvatn og Gardsjøen.Line Westberg og Else Marit Risebro har vært ansvarlige for undersøkelsene av disse to sjøene og deres tilløpsbekker. Opsetevja og Heggertjernet har undertegnede stått for. Åsnes kommune har finansiert undersøkelsen av Strandsjøen og Nesevja med tilløp. June Jurgensen og Monica Moseby har vært ansvarlige for Strandsjøen, mens Hilde Elisabeth Holstad, Ole Sølvik og Martin Fredrik Haugdal har vært ansvarlig for Nesevja. Det mest omfattende arbeidet er utført i forbindelse med Tøråssjøen hvor Våler kommune har vært oppdragsgiver. Rønnaug Pettersen Skorem, Dagrun Engebretsen, Stine Rønning og Jørn Roar Paulsen har stått for denne undersøkelsen som har vart fra 21.1 til 16.10.95. Nedbørdata har Hein Helgestad og Ole Henrik Hagen stått for. 2. KONKLUSJONER Vannkvaliteten til de undersøkte sjøene i Solør er gjennomgående dårlig eller meget dårlig. Dette gjelder både når tilstanden vurderes ut fra næringssalter (totalfosfor) og algemengde (klorofyll A) Når det gjelder totalfosfor kommer Silvatn dårligst ut. Både i Silvatn, Nesevja, Strandsjøen og Gardsjøen har det i sommer vært perioder hvor det har skjedd en indre gjødsling. Dette innebærer at en større eller mindre del av vannmassene blir oksygenfrie slik at bunnsedimentene frigjør fosfat, jern og humusstoffer til vannet. Det frigjorte fosfatet medfører økt plante- og algevekst. Alle sjøene har i år hatt en økning i totalfosfor og algemengde sett i forhold til i fjor. En årsak er at det kom betydelig mengder med nedbør i perioden etter våronna. Dermed skjedde det en betydelig tilførsel av fosfor til innsjøene fra jordbruksområdene rundt sjøene. Videre kom det betydelig nedbør i midten av juli. I 1994 kom det minimalt med nedbør fra begynnelsen av mai og fram mot slutten av august. Opsetevja og Heggertjernet ble oversvømt av Glomma under storflommen. Riktignok ble bunnen av Opsetevja belagt med næringsrikt slam som gav grobunn for blågrønnalger, men det er usikkert om flommen har hatt noen vesentlig innvirkning på vannkvaliteten i disse to lokalitetene. Opsetevja tilføres næringssalter fra jordbruket rundt sjøen. Dette blir i stor grad vasket ut av evja ved at Glomma går ut og inn av evja flere ganger i året. De store vannstandsvariasjonene i Opsetevja reduserer planteveksten i strandsonen. Heggertjernet domineres av vannet fra Namnåa. Når vannet i Namnåa er forurenset, blir vannet i Heggertjernet forurenset. Også Nesevja "ble tatt av" Glomma under storflommen; verken røk og betongpumpehuset ble flyttet 200 meter innover i Nesevja. Nesevja er sterkt gjengrodd. Ved siden av jordbruket er det store fosfortilførsler fra det nedlagte sagbruket til Langmoen. Bark avgir betydelig mengder med fosfat. "Barkesyre" fra sagbruket var i sin tid årsaken til at folk sluttet å bruke Nesevja som drikkevannskilde. I Nesevja oppstår det både sommer og vinter oksygenmangel i større partier av sjøen. Silvatn ble ikke tatt av storflommen i Glomma. Derimot kom det et ualminnelig sterkt bygevær over Refset og området nordenfor den 31. mai. Meget store mengder med jord ble vasket ut i Silvatn. I den etterfølgende nedbørperioden ble adskillig jord fra åkrene i området ført med bekkene ut i Silvatn. Med jorda kommer det betydelig mengder næringstoffer. Utvaskingen av jorda i Silvatn har nok hatt betydning for tilstandene i sommer, men innsjøen og tilløpsbekkene hadde også før regnskyllet en vannkvalitet som må betegnes som meget dårlig. Strandsjøen viser en økning i algemengde i forhold til de to foregående årene. I år har det i perioder skjedd en indre gjødsling. Tilløpene har fortsatt høye fosforkonsentrasjoner, uten at det for oss har vært mulig å utpeke bestemte kilder. Det meste av næringssaltene synes derfor å komme fra arealavrenning fra jordbruket. Ca. 70% av nedbørfeltet brukes til jordbruksformål. Sagbruket på Kirkenær er fortsatt en av hovedkildene til fosforforurensingen av Gardsjøen. Også i Gardsjøen har det vært tilløp til indre gjødsling. Tiltross for høyt fosforinnhold, har algemengden vært liten. Tøråssjøen er i år blitt fulgt fra januar av og ut til midten av oktober. Oksygenkonsentrasjonen i sjøen sank ned mot null ut på våren. Kun i det dyperste partiet ble det frigjort næringstoffer fra sedimentet. Noen fiskedød er ikke registrert. I sommer er lite som tyder på at det har skjedd noen omfattende indre gjødsling. De største tilførselene av næringstoffer skjedde om våren. Et begrenset område viser seg å stå for en meget betydelig del av de totale tilførslene av fosfor. Det foreslås derfor og lede dette vannet i grøfter/rør fram til utløpet av sjøen. Dette kan redusere fosfortilførselen til sjøenmed 30-50%. I tillegg har Tøråssjøen problemer med betydelig jorderosjon fra et nydyrket jorde. Oppblomstringen av den giftproduserende blågrønnalgen, Microcystis, har i år vært ubetydelig i forhold til de to foregående årene. Kloakk antas å være en liten eller ubetydelig kilde til fosfortilførslene.
FRA UNDERSØKELSEN AV TØRÅSSJØEN:
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|